En dag i 2013 hadde jeg kjøpt en pakke anisfrø på butikken (vi hadde ennå ikke mulighet til å kjøpe de eteriske oljene vi bruker i Nosework) og puttet noen frø og bomullspads i et glass for kontaminering. Neste kveld var hundevenner invitert på søk etter anislukt på Nyhavna i Trondheim. Flere av hundene hadde trent spesialsøk og jeg husker spesielt den pensjonerte fuglehunden, Sol, som på sine eldre dager etter omplassering til nytt hjem, hadde fått prøvd seg på spesialsøk. Denne kvelden fattet hun poenget raskt og gjenkjente «leken», bare at denne gangen skulle hun ikke gå sakte fra boks til boks i en søksbane, hun fikk løpe rundt og jakte anisduft på fuglehunders vis. Vi sto der stumme og med en tåre eller to i øyekroken og så den gamle fuglehunden løpe rundt i området på jakt etter tesilen med bomullspads og vi så hvordan anislukta «danset» rundt i området – endelig fikk Sol søke på Sols foretrukne vis, selv om det ikke var rype denne gangen.
Dette var en av de spede startene på det som etter hvert skulle bli Nosework her i landet og etter hvert ble vi flere som begynte å teste ut den nye varianten av spesialsøk. For å sette ting litt i historisk perspektiv for de av dere som ikke er så kjent med bakgrunnen til spesialsøk og etter hvert «Nosework», kommer det nå en litt forenklet historie.
På starten av 2000-tallet begynte de første sivile spesialsøksutdanningene å bli tilgjengelige i Norden. Før dette var denne treningsformen mest forbeholdt tollvesenet, politiet og forsvaret. Treningsmetodene, søkelyset på «renhet» og systemer i treningen, bar preg av at dette var en yrkesdisiplin og alt var veldig systematisk og nøye. Det er jo absolutt ikke noe galt i det å være systematisk og nøye, det var faktisk utrolig digg for oss som elsker nerdete trening, men for mange hunder og ikke minst hundeeiere, ble dette for vanskelig og rigid i formen. I tillegg krevde innlæringsmetodene vi brukte, gode mekaniske ferdigheter hos den som skulle trene hunden og mange av de vanlige hundeeierne følte nok at dette ble for krevende teknisk og for mange av hundene ble terpingen i søksbaner kjedelig og lite berikende. Vi som den gang da jobbet med «vanlige» hundeeiere og deres familiehunder kjente at vi kanskje ikke møtte denne gruppen slik vi skulle ønske og vi begynte å se oss om etter alternative måter å drive spesialsøk på.
I USA hadde de noen år før oss startet opp med det de kalte « K9 Nose Work», en søksaktivitet for å berike hunder og gi dem hensiktsmessig utløp for arbeidslyst, utforskertrang og ikke minst det å få bruke sine naturlige evner når det gjaldt å bruke luktesansen sin. Ryktene om den nye treningsformen begynte å nå oss i Europa også, og jeg deltok på en av de første instruktørutdanningene i «Nose Work» som ble arrangert i Sverige, der fikk jeg tips om å kontakte Sissel Larsen ved Lahaugmoen Hundesenter hjemme i Norge. Ved Lahaugmoen Hundesenter hadde de også planer om å starte opp med den nye treningsformen. Dette var i starten av 2014 og i november samme år møttes Sissel Larsen, Naomi Sundt, Anita Holm og flere i deres miljø + meg, en enslig trønder, på Lahaugmoen der Sissel og co hadde invitert Ron Gaunt, en av de tre grunnleggerne av «National Association of Canine Scent Work» (NACSW) og treningsformen « K9 Nose Work» i USA. Vi var en liten gjeng nysgjerrige, lærevillige og ivrige hundefolk som hadde noen utrolig fine uker sammen med Ron ved Lahaugmoen Hundesenter. Vi søkte masse, vi filmet søkene og så på filmene i etterkant og diskuterte og evaluerte det vi kunne observere og fikk mange gode og kloke innspill fra Ron. Vi hørte Ron holde foredrag for hundeeiere og vi var observatører der han underviste nybegynnere i Nosework osv. Vi hadde i løpet av noen uker søkt høyt og lavt, i mørke rom, inne og ute i surt november-vær og selvfølgelig i haugevis av esker. Før vi dro hver til vårt, sprekkfulle av ny lærdom, holdt vi et stiftelsesmøte 18.11.2014 og stiftet «Nosework Norge» som ble registrert hos Brønnøysund-registrene 4. desember samme år.
Det neste året hadde vi lite aktivitet i organisasjonsarbeidet, men vi holdt kurs og testa ut det vi hadde lært. Samtidig var vi enige i at vi ønsket å få Ron Gaunt over til Norge en gang til for å få mer faglig påfyll, og høsten 2015 hadde vi på ny, et treff på Lahaugmoen der vi søkte masse, diskuterte søkene og fikk nyttige innspill. Ron var en fantastisk veileder og instruktør. Man kunne se på hele han hvordan han frydet seg over å se de ulike hundene løse oppgavene vi ga dem. Jeg tror vi alle tenkte at dette er kjernen i Nosework… Respekten for hver enkelt hund sine preferanser og evner til problemløsning basert på nedarvede egenskaper og personlige erfaringer. Ron var en eldre mann som hadde sett utallige hunder søke, men når du sto der og så han følge med søkene og høre evalueringen etterpå, forsto vi at her var en mann som genuint elsket hunder og deres enestående evne til å bruke luktesansen sin til å løse utfordringer.
Noen mennesker er «igangsettere», mens andre er gode på å drifte ting. I 2015 så vi at det var på høy tid å ta jobben med å bygge opp organisasjonen «Nosework Norge». Flere og flere hører om treningsformen og ønsker å lære mer og vite mer om sporten. Vi fikk vårt første valgte styre i 2016 og styret besto av en god blanding Nosework entusiaster med ulik bakgrunn, og lyst til å begynne jobben med å utforme vedtekter, regelverk, system for registrering av medlemmer og resultater, rammer for instruktørutdanning og testing av dette, dommerutdanning osv. Naomi og jeg var de to som ble med videre fra interimsstyret som startet Nosework Norge, i tillegg fikk vi med oss flere som var gode på organisasjonsarbeid og som samtidig elsket Nosework og de verdiene treningsformen og sporten sto for. Det var strevsomme tider, men også kjempespennende!
For å få noen kroner på Nosework Norges bankkonto arrangerte instruktører ved Lahaugmoen Hundesenter og jeg i Trondheim LGTer for å kunne ha penger nok til å betale domene, webhotell og andre ting som følger med det det å drive en organisasjon. Jeg husker også en hyggelig dommer som donerte dommerhonoraret sitt til organisasjonen vår på en av de aller første konkurransene som ble avholdt i Norge, dette for å hjelpe til i oppstartsfasen… Vi var en fin gjeng som jobba mye og mange bidro på sitt vis.
Den tette og grundige oppfølgingen vi i starten fikk fra Ron Gaunt la et solid grunnlag for å utvikle treningsmetoder, og den viktige etiske forankringen som skal prege Nosework som treningsform og sport. Ikke minst det sterke søkelyset på det å stole på hundens ferdigheter i søkssammenheng og ha dette med oss videre i treningen av hver enkelt hund og hver eneste ekvipasje.
Noe av bakgrunnen for treningsformen i USA, var også å ha et tilbud for de hundene og hundeeierne som ikke nødvendigvis passet inn i den tradisjonelle konkurranseverdenen og de verdiene har også Nosework Norge ønsket at skal stå sterkt. Nosework er en treningsform for alle og selv konkurranser skal tilrettelegges slik at et stort spenn av hunder og hundeeiere skal kunne delta og samtidig ha det bra i disse settingene også.
Grunnverdiene i Nosework er fundamentet vårt. Vi kan ikke si dem høyt nok og ofte nok, og det er kjempeviktig at de som brenner for sporten og treningsformen aldri legger disse til side eller nedtoner viktigheten. Gjennom årene som har gått siden jeg var leder for interimsstyret i Nosework Norge og med et ukjent antall avholdte kurs og kursdeltakere i Nosework fra våren 2014 og til i dag, er det så mange tilbakemeldinger om hvor fint det har vært å komme på kurs og arrangementer rundt omkring. Folk har brukt ord som trygghet, mestring, glede og fellesskap…og jeg har til og med hørt at dette har gitt enkelte hunder og hundeeiere «et nytt liv» noe som er fantastisk flott å høre!
For de som kanskje ikke er kjent med vårt etiske ståsted, så skal utøvelsen av Nosework ivareta følgende kjerneverdier:
- Sikkerhet – viktig å ivareta fysisk og mental velferd hos hundene.
- Mangfold – godta alle slags hunder, uansett alder, temperament og fysiske forutsetninger.
- Forpliktelse – til prinsippene for positiv hundetrening med fokus på å belønne hunden for å mestre oppgaver.
- Tillit – til hundenes enestående luktesans og til deres evne til å løse oppgaver.
Det var viktig for oss når vi begynte å definere og formulere utformingen av både instruktør- og dommer-utdanningene i organisasjonen at vi skal ha fokus på at Nosework er en treningsform og sport som skal passe alle og at alle instruktører og dommere skal holde stødig fokus på at utøvelsen av Nosework skal være en arena for berikelse og mestringsfølelse og det å bygge optimisme, uansett nivå eller ambisjoner.
Det har vært mange som har bidratt til at Nosework Norge er kommet dit vi er i dag. Sissel Larsen som var pådriver til å invitere Ron Gaunt hit for å hjelpe oss med oppstarten, Naomi Sundt som har vært med helt fra starten og som har hatt tillitsverv i organisasjonen i mange år og samtidig avholdt mange kurs, Lise Munkeby som var sekretær i oppstartsfasen og som holdt oss andre i ørene og stilte uhorvelig mange kritiske spørsmål til utforming av alt fra vedtekter til dommerutdanning, og alle oss andre som har hatt verv i styret og arbeidsgrupper i kortere eller lengre perioder opp igjennom årene – tusen takk! Takk også til dere som bruker frihelger til å arrangere konkurranser og merkeprøver og til dommere som stiller opp når arrangører trenger det. Den største takken er allikevel til alle de instruktører som holder kurs og treninger rundt om i landet og som gjennom sitt virke sprer treningsformen og sportens gode verdier til massevis av heldige hunder og hundeeiere rundt omkring. Takk også til alle hundeeiere som gir hunden sin mulighet til å få oppleve spennende søksoppgaver på hundens premisser, lærer seg «å lese hund» og være hundens beste samarbeidspartner i søksarbeidet – hurra for dere også!
Har vi en god «grunnmur» i trening og kjerneverdier kan vi helt sikkert se flere jubileer stolte i møte i årene som følger.
Gratulerer med 10 års dagen Nosework Norge!
Mvh
Anne Marit Hagen, tidligere leder i NWN, tidligere kasserer i NWN og stolt Nosework Norge instruktør.